Når sommervarmen kommer, må Europris være klare. Strandleker, badehåndklær, solstoler – alle kampanjevarene skal helst være pakker ut og priset. Men hvor mange badeballer skal hver enkelt butikk ha, ikke bare i hjembyen Fredrikstad der også hovedkontoret ligger, men i Lillesand, Lillestrøm, Lakselv?
Går alt etter planen vil den avgjørelsen snart bli tatt av kunstig intelligens.
– Vi holder på å rulle ut maskinlæring for kampanjeestimatene. Maskinen kan ta hensyn til mange flere faktorer enn vi mennesker kan gjøre manuelt. Den kan ta høyde for alt fra butikkens beliggenhet til prisen og hvor stort bilde hver vare har i kampanjeavisen, forklarer Marco Pair, som er leder for Supply Chain i Europris.
Butikkjeden bruker også KI aktivt for å optimalisere kampanjene, i tillegg til å hente inspirasjon og ideer til både tekst og bilder.
Har utviklet produkt basert på KI
Hos Høiax har kunstig intelligens blitt brukt på en helt annen måte. For to år siden lanserte Fredrikstad-selskapet Høiax Connected, en varmtvannsbereder som styrer seg selv etter når på døgnet strømmen er billig.
Startupen Spacio tar teknologien enda litt lenger: Hele selskapets eksistens hviler på en egenutviklet programvare som ved hjelp av KI simulerer nybygg for arkitekter.
Alt fra dagslys og skygge til energiberegninger og vindforhold kan vises automatisk på arkitektens skisse. Programmet kan også foreslå både romløsninger og hvordan ulike bygninger kan fordeles på tomten.
Ved å bruke maskinlært prediksjon i stedet for reelle simuleringer, blir resultatene vist i tilnærmet realtid – slik at arkitekten raskt kan teste ut ulike muligheter og forkaste dem som ikke fungerer.
– Digitale verktøy som Spacio passer perfekt inn i det paradigmeskiftet som arkitektbransjen er inne i, sier Jarl Ture Vormdal i Fredrikstad-selskapet Griff Arkitektur, som har gitt gründeren fast kontorplass.
Optimaliserer produksjonen med KI
I Unger Fabrikker jobber KI kontinuerlig for å forbedre langt mindre intuitivt forståelige prosesser:
I 2017 ble den kjemiske fabrikken invitert inn i det største EU-prosjektet noensinne, som en av 109 partnere fra 19 land.
Å investere i teknologi er helt nødvendig for at vi skal fortsette å være konkurransedyktige.
Resultatet ble et maskinlæringssystem som har redusert avfallet, samtidig som produksjonen krever mindre energi og sliter mindre på utstyret.
Kort forklart simulerer KI-en hva som skjer inne i reaktoren der råstoffet reagerer med en gass. Dette har redusert antall manuelle prøveuttak fra prosessen for å utføre kvalitetskontroll. Resultatet fra analysene benyttes videre til lærling av maskinlæringsalgoritmene slik at de har en online maskinlæringsapplikasjon. .
– Utfordringen vår har vært overgangene når vi bytter råstoff. Da blir prosessen og kvaliteten varierende slik at det som produseres må kastes. KI har ført til at disse overgangsvinduene har blitt langt smalere. På én av prosessene produserer vi ikke lenger avfall i det hele tatt, forklarer Per Olav Hansen, som er automasjonsingeniør i Fredrikstad-bedriften.
Han legger til at den opprinnelige planen var at den kunstige intelligensen skulle se etter andre mønstre enn det den nå bruker..
– Vi tenkte at den skulle se på fargen, som var det operatørene styrte etter. I stedet oppdaget maskinen at løsningen var å styre etter det såkalte NT-fingeravtrykket, forteller han.
Viktig å investere i teknologi
Parallelt med KI-prosjektet om overganger – som må gå kontinuerlig for å opprettholde de gode resultatene – har Unger Fabrikker satt i gang en rekke andre prosjekter innen KI.
Ett prosjekt skal hjelpe operatørene til å optimalisere tørkeprosessen i fabrikken ytterligere, mens et annet prosjekt går ut på å gjøre energistyringen mer effektiv og intuitiv ved hjelp av ChatGPT.
Samtidig jobber bedriften med å indeksere hele datagrunnlaget i en lukket KI-instans, slik at søkemotoren Bing også kan svare på bedriftsinterne spørsmål så sant du er logget inn med en Unger-bruker.
Resultatet ble et maskinlæringssystem som har redusert avfallet, samtidig som produksjonen krever mindre energi og sliter mindre på utstyret.
– Vi er en nisjeprodusent. Mer enn 95 prosent av produksjonen går til eksport. Å investere i teknologi er derfor helt nødvendig for at vi skal fortsette å være konkurransedyktige, sier prosjektingeniør Espen Martinsen.
KI har begrensninger
Selv om kunstig intelligens trolig er det heteste buzzordet i næringslivet for tiden, er det ikke for alle. Det understreker Klas Pettersen, som er daglig leder for NORA (Norsk Konsortium for Kunstig Intelligens Forskning.
– Vi får henvendelser fra firmaer som vil bruke KI uten å vite hvorfor. Det er et dårlig utgangspunkt. For datatunge firmaer kan KI derimot gi god nytte, sier han.
Systemingeniør Morten Bergli, som jobber med IT i Unger Fabrikker, advarer også mot å tro at KI kan løse alt helt alene.
– Det er ikke så smart ennå. Så det blir omtrent som å lære opp et barn. Vi må vise, rettlede og korrigere maskinen. Men hvis alle våre 130 ansatte blir med på å lære opp og oppdra dette barnet vårt, blir det bra, sier han.
