Arealplanen – neste steg

Arealplanen – neste steg

Høringsperioden på arealplanen er over, der mer enn 200 innspill var forventet. Fredrikstad Næringsforening samlet nettverk for bygg og eiendom for å oppdatere oss på veien videre.

På agendaen stod Rune Fredriksen, leder for planutvalget i Fredrikstad kommune, etatsjef Gunhild Bøgseth, Kjell Arne Græsdal i næringsforeningen samt UNG-gruppen i næringsforeningen som har gjennomført en undersøkelse om unges boligpreferanser.

Politiske betraktninger

Rune Fredriksen beskrev noe av det som det må stilles spørsmål ved: Hvor vi skal bygge, er det noe vi skal ta hensyn til, hvilke retningslinjer må følges? At det for mange vil være viktig at gammel og ny arkitektur spiller godt sammen, samtidig som at de ikke kan være et smaksutvalg og avgjøre hva som er stygt og pent. Han var også opptatt av at arealplanen er klimatilpasset.

Næringsforeningens merknader

Kjell Arne Græsdal la vekt på at arealplanen må være langt mer ambisiøs og gjenspeile vekst.

– Vi må satse på urbanitet, som gir kunnskapsspredning og innovasjon. Vi må bruke den unike investeringsviljen som er her i byen og bygge by innenfra og ut. Elva må brukes som midtpunkt. Hensynet til koller- og høydelandskapet må vike for rene siktlinjer. Og vi må snakke om utnyttelsesgrad. Samtidig er det viktig å legge til rette for at flere skal jobbe og bo i byområdet.

Videre påpekte han at gate- og gårdsromsformelen er uegnet, utbyggerne må få bygge høyere for at dette skal kunne gå opp.

– Det er for mange tiltak som begrenser visjonen. Det er viktig med mennesket i sentrum i dobbel forstand, der tilgjengelighet er en grunnpilar. Samtidig må vi ta vårt ansvar for de globale klimautfordringene, i sentrum og utenfor. Det er også for store restriksjoner på fritidsboligmarkedet.

 

Kan bli utsatt noen måneder

Gunhild Bøgseth, etatsjef ved kommunens miljø- og byutviklingsetat, fortalte kort om hvordan administrasjonen går gjennom høringssvarene.

– Dette er en stor plan som ikke har vært revidert siden 2011. Det er veldig flott å se at så mange har engasjert seg i dette. Til sammen har vi fått inn 230 merknader og innsigelser som vi nå må gå gjennom.

Det har vært en intens periode der etaten har vært villig til å snakke med alle som har hatt behov for det, noe som har resultert i mange møter. Temaer som nå skal utredes videre er: transformasjon av sentrum, krav om samordnet areal og transportplanlegging, skolekapasitet i tettsteder og lokalsamfunn, bolig utenfor tettsteder og hytter.

– Det har ikke vært mye støy og gått rimelig greit. Og det skal sies at både Fylkeskommunen og Fylkesmannen er enige i planen. Men jeg tror ikke vi er så uenige vi heller. Dette er jo et verktøy som skal fungere for alle. Men vi må lande det som fungerer for kommunen og utbyggere. Vi ser at omfanget av innsigelsene ikke er så krevende at det ikke skal gå, men arealplanen kan nok bli noen måneder forsinket.

Innspill fra salen

Arealplanen har engasjert mange frem til nå, og engasjementet var tydelig til stede i møtet. Utbyggere, eiendomsutviklere, arkitekter og håndverkere var på plass, og flere perspektiver ble drøftet. En av de som tok ordet var Siv Sinober fra Torp Marinepark.

– Oslo jobber mot en “Veiledende plan for offentlige rom”, dette hadde vært noe for Fredrikstad også. Viktig med en felles plan som gjør at vi kommer fortere til målet. Det holder ikke at arealplanen er detaljert, den må også være presis. Og viktig å huske på at også resten av Fredrikstad er Fredrikstad, at vi også tar vare på samfunnene på utsiden, forklarte Sinober.

Det ble påpekt fra salen et sterkt ønske om en nøyere definert byområdegrense, da den eksisterende er veldig tilfeldig og diskriminerer noen områder fremfor andre.

– Det er ingen som ikke ønsker at vi skaper nye arbeidsplasser i sentrum, men en rigid plan kan gjøre nettopp det, påpekte Græsdal

– Det er klokt å ha en dialog med myndighetene. Men en hardt mot hardt-prosess er veldig tidkrevende. Det kan gjøres, men da må det være viktig nok og alle bør være bevisst på at det vil påløpe ekstra kostnader, svarte Fredriksen.

Barnefamilier vil ikke bo i sentrum

Møtet ble avsluttet med en gjennomgang av spørreundersøkelsen om unges boligpreferanser utført av næringsforeningens UNG-gruppe. Gjennom en rekke spørsmål ble unge mellom 20-44 spurt om hvordan de ønsker å bo i fremtiden. 324 svarte.

– De som svarte er bosatt eller tilknyttet til Fredrikstad på en eller annen måte. De har gjennomgående høyt utdanningsnivå, 25 prosent er studenter og 66 prosent eier egen bolig. Det som kom frem var at alle ønsket seg et soverom ekstra, at nærhet til skog og mark var viktig, nærhet til sentrum var ganske viktig mens nærhet til lekeplass, barnehage og kollektivtrafikk var ikke viktig. Hage og god plass var viktigere enn nærhet til sentrum. Alle vil ha bil, og selv om de ikke vil bo i sentrum er de opptatt av et attraktivt sentrum, forklarte Lillann Just-Larsen fra UNG-gruppen.